Løddis blogger: giugno 2007

Ja, da var vi plutselig i midten av juni! Hvordan kom vi hit så fort?! Og hvor i all verden blir det av all tida??
Her i Bologna, og Italia som sådan, er det virkelig sommer, men jeg hører rykter om 8 grader og regn hjemme... Akkurat dèt frister ikke så veldig med tanke på hjemreisen som nærmer seg, men jeg kjenner at det også skal bli godt å komme hjem.
I løpet av de siste ukene har vi svettet oss gjennom 32 grader og vindstille by, regn og torden, besøk, strandferie, eksamener på alle kanter, hverdager, turer...
Nå står snart Roma for tur, og sannsynligvis en tur til Fermo; en liten by i regionen som heter Marchè. Vi er invitert dit av foreldrene til vår italienske samboer, og tror vi kommer til å benytte oss av sjansen til å smake på ekte, hjemmelaget italiensk familie-og bestemor-mat... :-)

Vi fikk celebert besøk av Linda fra Tromsø 31.mai, og etter en dusj og den obligatoriske hilserunden i huset, bar det rett ut på aperitivo på Cicileo.
Det er en bitteliten plass som drives av et italiensk par. Den er kult innredet, med tre-fire bord inne og en ståbenk ute. Det er som regel masse folk der hele kvelden, men vi har alltid; på mystisk vis, klart å ordne oss bord. Mannen bak disken står hele kvelden og lager nydelige små smørbrød og annet snadder, mens damen serverer og tar betaling. Musikken er riktig, stemningen avslappet og hyggelig, og maten er helt perfekt. Det sies at han lager alle smørbrødene i 7 trinn. Det er loff og krydder og fisk og nøtter og nutella og ost og bær og pølse og guacamole og urter og.... (oj, der ble jeg sulten, gitt!) De ser delikate ut, og smaker himmelsk. Og det tror jeg folk som går dit vet, og det er også blant annet derfor vi går dit.
Det er et syn når han setter ut fatene på disken. Da kommer folkene stormende til og fyller tallerkenene sine opp med kunstverkene hans, og de slukes på en tiendedel av den tiden han har brukt på å lage dem... Men det ser ut til at han liker jobben sin. Dypt konsentrert, men med et bredt smil når vi roper ut "Buonissimo!!!"
Ettersom gjesten likte plassen så godt, kom vi tilbake også kvelden etter. Vi ble ikke skuffet, for å si det mildt.

Fredagen var noe skyet med lett duskregn i luften, men vi brukte dagen på å klatre tårnet Asinelli, 97 meter rett opp i været. Der er utsikten formidabel, og heldigvis var det ikke altfor mange turister denne dagen. Etter obligatorisk fotografering, og litt klatring for Linda, bar det rett ut på Bologna-shopping! Og det tar timer hvis man skal gjøre det skikkelig... Vi trålte butikker, og var svært fornøyd med resultatet til slutt! Selv jeg måtte bøye meg for den store shopping-guden, men jeg klarte å holde hardt i tøylene...

Lørdag bar det ut mot kysten, til en liten plass som heter Porto Garibaldi. Den ligger ca 5 mil fra Ferrara. (Hvor vi gikk glipp av et historisk hesteløp uka før på grunn av litt usselt Italia-regn.... Hrmf! Men det er en annen historie...) I Porto Garibaldi hadde vi leid ei leilighet for en uke, 50 meter fra stranda. Hva er det mer å si om den uka enn at den besto av soving, lesing, soling, bading, mat, mat og moilling?! :-)
Ettersom det er en fiskeby, ble vi bortskjemt med mye god fiskemat på restaurantene. Pizza med curry-reker og potet, risotto med reker... Vi var svært fornøyde! Været var litt skiftende de første dagene, men vi var beinharde, og holdt ut på stranda i både regn og sandstorm og vind... Vi skulle på badeferie!!
Det ble ei deilig ferieuke der, og ettersom vi fikk ei natt ekstra uten at det kostet oss noe, var vi enda mer fornøyde da vi returnerte til Bologna søndag kveld.

Mandag hadde Therese, min norske venninne som er Erasmus-student her, bursdag. Den skulle feires med piknik i parken Giardini Margherita. Det har vært vanlig prosedyre med utefeiring for henne i Norge og Danmark (hvor hun studerer), og derfor også i Italia. Vi tok med strandmatter, kake og vin. Hun hadde ordnet kaker, ris, smørbrød, poteter, tzatziki, salat, brød, skinke, melon, jordbær.... Namm!

Vi var en god gjeng som kom for å feire bursdag, med folk fra Australia, Eritrea, Italia, Hellas, Tyskland, Polen, Holland, England. Til og med to italienere som snakket norsk! Manuel, fra Bolzano i nord og Fabrizio fra Palermo på Sicilia hadde begge vært Erasmus-studenter i Danmark. Fabrizio har også jobbet et års tid i Malmø, og snakket derfor en slags svensk. Manuel har til og med både vært i Tromsø, og tatt Hurtigruta opp forbi Vesterålen og Lofoten. Det var sært å snakke norsk med italienere, men veldig hyggelig!
Fabrizio er bassist i et band (med kvinnelig trommis!), så han hadde med gitaren som han klimpret litt Oasis på. Da det begynte å tordne i det fjerne, begynte vi å ane uråd. Vi samlet sammen maten, og lynet og tordenen kom med kortere og kortere intervaller, og nærmere og nærmere. Plutselig så vi resten av park-gjestene komme springende fra alle kanter. Og førti meter bak; en vegg av regn som nærmet seg! De aller fleste i selskapet grabbet tak i tingene og styrtet mot baren, der det er tak. Vi; en hard kjerne på 4 (vi ble 5), ble stående under et teppe under det nærmeste treet. Der hadde vi det riktig så koselig, men vi ble litt våt på skjørtekanten...
Da regnet ga seg litt, tok også vi turen til baren for å søke ly. Der fortsatte vi feiringa med kaker og melon og vin. Etterhvert skrudde barverten av både musikken og lyset, stengte toalettet og baren og dro hjem. Vi ble sittende i mørket til det var fritt for all vin, inkludert papp-vinen fra COOP... Med gitarspill og sang, og en språkblanding av italiensk, engelsk, fransk, norsk og tysk var bursdagen over. Det var også regnet, og vi ruslet oss hjem i nattemørket.
Såh!