Ravenna; Italias Kardemommeby
Så var det lørdag og tid for tur igjen.
Vi har fått en slags vane her nede i Italia, og det er å dra på tur når det blir helg. Vi pakker sekken med kamera, en genser, italiensk dizionario og ei flaske vann og strener ut i morgengryet. Det er en puls som passer meg meget bra, for da får jeg sett masse av landet.
Bologna ligger midt i alt, og er et knutepunkt for masse byer i regionene Emilia-Romagna, Veneto, Umbria og Toscana. Det gjør at det er mange interessante steder å besøke i nærheten, og det er både enkelt og billig å komme seg fram til disse stedene, ettersom tognettet er godt ubygd.
Vi opererer med en slags liste over plasser vi vil besøke. Nå står iallefall 3-4 nye steder på lista, (hemmelig foreløpig...) samt noen av de plassene vi allerede har besøkt, men som vi har lovt oss selv å komme tilbake til... Hmm...er det nok helger igjen?!
Denne dagen ble iallefall viet til en ny by på lista, som vi var blitt anbefalt av mange. Byen heter Ravenna, og kan vel kalles en kystby, selv om vi ikke så havet... Men vi kjente et snev av fjæralukt og følte dets nærvær, og det var faktisk godt!
Vi startet dagen som vi har gjort til en tradisjon; ankomme stedet, beholde hvilepulsen, finne en bar, kjøpe kaffe og kake og få en kjapp oversikt over dagens mål og gjøremål. (og for de som kjenner meg og vet at jeg vanligvis ikke drikker kaffe, så kan jeg bare si; Jeg jobber med saken! Jeg har lovt meg selv at når jeg først er i Italia Kaffe-land, så er jeg nesten nødt til å prøve meg litt fram på kaffefronten. Så jeg har til nå drukket 4 Cappuccino, (og noen Irish Coffee, men de teller liksom ikke på samme måte...!) og jeg er meget fornøyd med egen innsats!)
Vel, da jeg hadde drukket min Cappuccio (som man ofte sier som en forkortelse) var det på tide å utforske byen. Og vi ble ikke skuffet!
Min første assosiasjon til byen, som jeg ikke klarte å legge bort under hele dagen, var at dette var en italiensk utgave av Kardemommeby.
Den var annerledes enn de andre byene vi har vært i på mange måter. Ikke full av ruvende penisforlengere i form av tårn og spir og slott og kirker og domer og larmende scootere. Nei, her var det gågate, lave hus og små, stille gater. Her var det muligheter for shopping, men også frisk luft og en rolig puls. Husene var kalket/malt i lyse, duse farger og minnet om noe sørlandsidyll i hjemlandet. Rene gater i stein som var gode å gå på. Og det gjorde vi til gagns.
Vi ruslet en god og lang runde i sentrum, med kameraet på deling; fra den ene til den andre. "Se der! Dèt må jeg ta bilde av! Oj! Ta bilde av meg! Kan ikke du ta bilde av det huset der? Åå,se for et flott motiv! Kan jeg ha kameraet litt nå...?" Det er deilig å kunne bruke tiden akkurat som man selv vil, og se akkurat det man selv vil se i sitt eget tempo. Vi grøsser når vi ser store grupper med folk som vagger seg gjennom byene, med en guide fremst som prater i en mikrofon sånn at man skal være sikker på ikke å kunne slappe av og titte i den retningen man helst kunne tenke seg å titte i....
Etter noen timer med høyre og venstre tok vi en sving innom Basilica di San Vitale og Nasjonalmuseet, men vi fant ut at vi skulle spare innsiden til en annen gang. "Vi kan jo ikke svi av alt kruttet med en gang!" som vi argumenterer med til oss selv... Godt å ha et påskudd til å kunne komme tilbake!
Da magen begynte å si fra, fant vi en liten kafe hvor vi ga den litt brødmat og litt Vino Rosso. Det vet vi at den liker; vi er utspekulerte sånn sett, så da visste vi at vi var sikret noen timer ro og fred....
Vi kjente at vi var fornøyd med dagens utbytte av opplevelser og nye inntrykk, og sprang på to-etasjes-toget til Bologna. (en fascinerende greie som suser forbi vinduet vårt flere ganger om dagen) Og jammen kjørte vi ikke forbi Hjemme og vinket til et mørkt vindu!
Da er det bare å la Ravenna synke inn, og la neste ukes reisemål sive inn.... :-)
Buon giorno!
Nessun commento:
Posta un commento